Per, en vital mann på 72 år, sitter ved kjøkkenbordet med en kopp kaffe og snakker om noe som har plaget ham den siste tiden. Han har bestemt seg for å slutte å gi barnebarna sine gaver. “Det høres kanskje strengt ut,” sier han med et rynket ansikt, “men de sier aldri takk. Det virker som om de bare tar det for gitt.” Denne tanken har vært tung for Per.
Det var ikke en beslutning han tok over natten, for han er veldig glad i barnebarna sine. Men det å gi gang på gang uten å få noe tilbake, selv bare et enkelt “takk,” har begynt å veie tungt for ham. “Hvis jeg gir dem noe og de ikke engang takker meg, hvorfor skal jeg bry meg?”
Dette er ikke en enkel avgjørelse for Per, og det viser seg at det ikke bare handler om gavene. For ham betyr gaver mer enn bare det materielle. “Å gi en gave er min måte å vise at jeg bryr meg,” forklarer han. “Jeg vil at de skal vite at jeg er engasjert i livene deres.”
De siste årene har det føltes som om innsatsen hans ikke blir satt pris på. “Før kunne du se gleden i ansiktene deres, det ekte smilet når jeg ga dem noe. Men nå… det føles annerledes. Som om det ikke betyr noe for dem lenger.”
Per forteller om en nylig hendelse, en bursdag for et av barnebarna. Han hadde nøye valgt ut en gave han trodde ville være midt i blinken.
“Jeg tenkte: dette kommer han til å elske,” sier Per med et lite smil, selv om det også ligger litt tristhet i stemmen hans. “Men da han pakket den opp, så han knapt på meg. Ingen smil, ingen tegn til overraskelse. Og det verste? Han sa ikke engang takk.”
Per kikket rundt, håpet at noen ville gripe inn, kanskje en forelder som kunne si at en takk var på sin plass. Men det ble stille. “Jeg følte meg så liten,” sier Per med et sukk. “Man gjør sitt beste, man tenker på dem, og så virker det som om det ikke betyr noe for dem.”
Langsomt, men sikkert begynte disse opplevelsene å slite på ham. Hver gang han ga uten respons, følte han seg mindre verdsatt. “Det er ikke sånn at jeg gjør det for å få ros,” understreker han. “Jeg trenger ikke applaus, men et takk, det er vel ikke for mye å be om?”
For Per handler det om gesten, om respekt. “Et enkelt takk viser at de ser hva jeg gjør, at de forstår at jeg gjør en innsats for dem.”
Han prøvde å snakke om det og håpet kanskje at det bare var glemt, eller mangel på oppmerksomhet. “Jeg tenkte: kanskje jeg bare burde si det,” forteller han.
Så en dag tok han barnebarnet til side. “Jeg sa: ‘Det hadde vært fint om du kunne si takk av og til når du får noe.’ Men han trakk bare på skuldrene og så på meg som om jeg overdrev.”
Den reaksjonen traff Per hardt. Han hadde håpet på forståelse, på en liten endring. Men i stedet følte han seg enda mer avvist.
Regnet trommer lett mot vinduet, og han vurderer ordene sine. “Jeg vet at det høres hardt ut,” fortsetter han, “men jeg kommer ikke til å fortsette å gi hvis jeg ikke får noe tilbake. Ikke engang et lite takk.”
Per tenker ofte på sin egen oppvekst, på den tiden da en gave betydde noe spesielt. “Da jeg var ung, var en gave noe stort. Du var glad for det du fikk og viste det. Selv om det var noe lite, var du takknemlig. Men nå virker det annerledes.” Han tenker litt og sier så: “Kanskje det bare er slik ting er i dag.”
Selv etter alt håper Per at barnebarna en dag vil forstå hvorfor han tok denne beslutningen. “Kanskje når de blir litt eldre, vil de se tilbake og innse at jeg gjorde det fordi jeg brydde meg om dem.” Han smiler kort, som om tanken gir ham litt trøst.
“Men inntil videre, slutter jeg å gi gaver. Jeg vil ikke sitte igjen med følelsen av at det ikke betyr noe for dem.”
Per tar en slurk av kaffen og virker fast bestemt på sin avgjørelse. “Det er ikke det at jeg ikke ønsker dem noe godt,” sier han. “Tvert imot. Jeg ønsker dem alt godt, men jeg vil også at de skal forstå at verden ikke gir alt gratis. At noen gir av kjærlighet, og da bør et takk komme tilbake.”
Simone er en engasjert blogger som utforsker historier og nyheter fra alle verdenshjørner. Med et skarpt øye for detaljer og en nysgjerrig tilnærming, går hun i dybden på ulike fortellinger for å gi leserne sine et friskt perspektiv på de siste nyhetene og spennende hendelser.
